Tekst/foto: OA Isdahl
Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne. Valg av motorsykkel er ofte vanskelig når man ikke helt vet hva man vil og hvorfor man vil akkurat dit. Da er det ofte fort gjort og mye enklere å følge saueflokken og kjøpe noe det selges mye av, eller kanskje noe alle har. Da må det jo være bra!!! Er det noen som har krystallklare meninger om hva du bør kjøre og hvorfor, ja da er jo saken avgjort, eller!!!!!
Går man på denne stien blir man neppe en god og sikker fører, ei heller en lykkelig en.
Som også sagt tidligere synes jeg at disse scenariene er ganske traurige og triste, mest fordi vi da unngår å sette oss inn i hvilke modeller som finnes i markedet og ikke minst hva alternativene kan gjøre for nettopp deg og det du egentlig trenger. Da går vi fort glipp av mye og mange modeller som egentlig kanskje passer deg bedre og gir deg enda mere kjøreglede. Du trenger faktisk ikke en adventure sykkel for å dra på «adventure» og i særdeleshet ikke vist adventure sykkelen slettes ikke passer deg. Da kan du tenke annerledes, finne en lavere og lettere sykkel og ta enkle grep som for enkempel å bare bytte dekk. Det kan bli både billigere og bedre.
HELE BRANSJEN ER I ENDRING – NOTE TO SELF
Det skjer mye med den norske MC porteføljen som stadig vokser seg større og mer mangfoldig. Endring er bra for oss som forbrukere og det er rett og slett morsomt å se tilveksten av nye merker og modeller De asiatiske nykommerne utvikler seg lynkjapt og leverer motorsykler som er minst like gode som de etablerte merkene. De er minst like gode å kjøre, de er ofte mindre og lettere og de er gjerne mye rimelige å anskaffe. De har ofte rimeligere service -pakker og utstyrspriser. De er rett og slett minst like bra og har lite tekniske feil. De nye merkene er, litt avhengig av hvilket segment du opererer i, er ofte ikke representert med modeller over 1000 cc og ja, de er teknologisk enklere konstruert. Men så er det slik sa at det enkle ofte er det beste og det er fortsatt slik at det faktisk er føreren det komme an på.
Det er også gledelig at de norske impportørene så langt ser ut til å betjene ettermarkedet på en god måte og det er viktig for oss som forbrukere. På områder som effektuttak, motorsyring, demping og vekt går det spesielt fort, så på dette området kan du oppleve å kjenne forskjeller på en modell fra et år til et annet. Så ta oppfordringen min, vær nysgjerrig, løft blikket og gjør deg kjent med det som ligger utenfor mainstream, prøv de nye merkene og dra på «adventure» i modell-porteføljen, det kan lønne seg.
ROYAL ENFILED OG GUERRILLA 450 LIGGER I DETTE MULIGHETSROMMET
Guerrilla 450 ligger i dette mulighetsrommet og utfordrer alle i sitt segment i A2 klassen. Modellen defineres som en roadster, men er også en samtidig en morsom scrambler, selv om den har et 17 tommer stort forhjul. Som sagt, et enkelt dekkskifte så får du både i pose og sekk.
Navnet Guerrilla betyr urban gate-bølle og beskriver kapasitetene til en motorsykkel som har roadster egenskaper tilpasset et urbant liv. Guerrlila er ingen akselerasjons – killer som kommer først ut av lyskrysset, men med sine nydelige ergonomi, effektsterke motor og festlige styregeomtri er det duket for kjøreglede og terapi hvor svinger, gode gasspådrag, balanse og smil er en viktig del av behandlingen. Hovedingrediensene består av to stk 17 tommer store hjul, en uvanlig skarp styrevinkel, lang akselavstand (til roadster å være) på 1440 mm), en herlig sittestilling og en festlig væskekjølt endunker med en pigg gassrespons og som leverer 40 hk og 40 Nm med to mapping valg (eco eller performance), fordelt på knappe 180 kg. I sum veldig festlige kapasiteter som er vel så festlige som en kjedelig rekkemotor med flere stempel på størrelse med et fingerbøl.
MULTI PURPOSE BAD-ASS
Personlig er jeg ikke helt sikker på Royal Enfield sitt navnevalg. Ordet «Guerrilla» er i utgangspunktet ikke noe jeg forbinder med en motorsykkel, ordet tar meg heller i retning av en dyrepark eller en film og gir meg ikke de helt riktige assosiasjonene, dessverre. Men i dette tilfelle skal du klare å se forbi navnet for dette er nemlig en multi purpose bad-ass som presterer og leverer mye bedre enn mange av konkurrentene klarer å matche. Navnet skjemmer ingen heter det vist også. I 2026 hverken kan eller skal man undervurdere de ensylindrede motorene, endunkerne som de kalles, for her har teknologien kommet mye mye lengere og ytelsene er vesentlig forbedret.
Sherpa motoren som brukes i Guerrilla er den samme som sitter i Himalayan 450, men denne er annerledes og veldig bra tunet til akkurat dette formålet. Sherpa motoren er nå godt utprøvet og har vist seg å være både kapabel og driftsikker. Ytelsene i mellomregisteret er festlige og den mekaniske presisjonen på motor og girboks er i toppklasse. Når vi snakker om fører/maskin grensesnittet så er dette aureka, her er det helt opp til fører å betjene teknologi, design og kjøreegenskaper. Altså en av de beste lære-arenaene du kan drømme om, effektuttaket er tilstrekkelig og for all del festlig og ikke verre enn at du kan drite i og ikke trenger all verdens førerstøtte som tåkelegger dine reelle ferdigheter og utviklingspotensiale som fører.
Skal du bli en bedre fører må du lære, trene og og ikke minst beherske, ingen blir bedre av å kjøre med en effektbombe som tilbyr AI basert førerstøtte som fra tid til annen tåkelegger virkeligheten og gir en falsk trygghet. Du blir ihvertfall ikke noen bedre fører av det.
BRUKERNE OG BRUKSOMRÅDET
Hvem ligger i målgruppen til Guerrilla 450, jo alle egentlig. Modellen diskriminerer ingen og tar gladelig imot nye førere i vekst og ditto førere som kanskje har kjørt lenge med tunge maskiner og øsnker å «size ned». Designmessig er dette en av de peneste og kuleste klassiske raodterne synes jeg, og setehøyden på 780 mm gjør det mullig for absolutt alle å bruke eller håndtere modellen.
Bakkeklaringen er ikke enorm, men god nok til at dette fungerer til scrambling. Guerrilla leveres til og med med en liten «bumper pan» som beskytter undersiden i noen grad og de orginale CEAT dekkene er både gode og så absolutt kapable. De vet jeg. Erfaringsmessig er alle CEAT dekkene det og det produseres mange milioner av disse hvert eneste år.
Akkurat nå står denne sykkelen inne hos Lazy Boyz for en service og et dekkbytte som skal bidra til at vi kan forske og utfordre bruksområdet til modellen litt mere. Det gleder jeg meg til. Vi skal derfor kjøre litt mere og litt lengere før vi kommer tilbake med en komplett test av alle sidene ved denne modellen. Men, så langt er jeg virkelig imponert over hvor mye kjøreglede og terapi jeg får for ca 74 000 kroner. Om dette ikke er veien til lykke, terapi og kjøreglede så er det definitivt en av veiene dit og jeg håper virkelig at flere oppdager dette. Jeg er i det store og hele veldig imponert over hvor mye og hva Royal Enfield klarer å innovere og utvikle. Kvaliteten er høy, porteføljen og bruksområdet er enormt.
Kommer tilbake til hele score-carden til Royal Enfield sin Guerrilla 450.