Tekst/foto: OAI

Etter en måned med splitter nye Royal Enfield Interceptor Bear 650 er jeg bare enda mere begeistret og happy. Det er ingen hemmelighet (og må heller ikke være det) at jeg er svak for Royal Enfiled porteføljen, ganske enkelt fordi disse syklene uten unntak tar meg tilbake til den autentiske motorsykkeloppplevelsen hvor det stort sett bare dreier seg om mann og maskin og gleden ved det å reise rundt og oppleve på to hjul. Og image da selvfølgelig, her scorer de også høyt hos meg. Så må man ikke misforstå, jeg elsker jobben min som journalist og testfører og digger å kjøre ny frontteknologi, pulver og morsom styregeometri.  Jeg er særlig opptatt av det jeg kaller «teknologimestring» og trening som må til for å opprettholde ferdighetsnivåer og da må man jo trene med tilgjengelig teknologi. Men, det betyr ikke at det er det jeg selv velger når jeg selv skal slappe av og kose meg og nyte ferden på tur, da er jeg veldig glad i det klassiske segmentet som byr på sin veletablerte, enkle  og mekaniske  teknologi plattform og ikke minst særegenheter og et image jeg digger og liker å reise rundt med.

Elsker Scrambler segmentet

Mange vil sikker kunne påstår at jeg har et lettsindig forhold til motorsykler fordi jeg bytter min egen sykkel så ofte som jeg gjør. Det må jeg tåle når jeg har passer 130 sykler (nye) i eget eierskap, dvs ca 2-3 i året i den mest aktive perioden, tror ikke det er noen i Norge som har eid så mange, men dersom du finnes så ta for all del kontakt 😊.  I tillegg kommer de mellom 30 – 40 syklene jeg kjører tester med hvert år. Vel vitende om at vi mennesker er forskjellige lar meg forundre over at jeg da plasserer eget hjerte i Royal Enfield leiren og hvordan skjedde det liksom. Hvorfor ble ikke jeg som alle andre en BMW, KTM, Yamaha, Triumph, Kawasaki eller en Suzuki-dude??? Hvorfor gjør ikke jeg som alle andre, kjører adventure linjen helt ut med en utstyrspakke som er så stor og omfattende at jeg på grunn av vekt og plass ikke vil få med meg alt jeg har eller har kjøpt! Det er sidevesker, toppkoferter, klappstoler, telt, satellitt telefoner og gud vet hva som skal med og vips så veier adventuremaskinen din så mye at du må være 2-3 mann for å løfte den dersom du velter! Så skal man respektere at det er  mange touring glade mennesker som liker det men det er altså ikke helt meg. Jeg sier som REMA, det enkle er ofte det beste og det er slik jeg foretrekker å operere.

Utfordreren til Kenny Dundee

Journalist kollega Kyrre Hagen alias Kenny Dundee er en hard-core adventure dude  som jeg liker å raljere med, Kenny Dundee er kanskje en av de beste MC journalistene vi har i Norge som digger den andre ytterligheten med uframkommelig ødemark, hengekøyer, fordervet frysetørret mat, fluer og mygg og Kenny Dundee har definitivt har andre gleder i livet enn meg, det ender ofte galt og jeg klarer selvfølgelig ikke å la dette passere upåaktet! Heldigvis gikk dette fantastisk bra og ingen i i turfølget fikk så mye som en skramme 🤣, men dette er altså ikke helt min greie. Det hører med til historien at Kenny Dundee gjør hva som helst for å få oppmerksomhet og forøvrig mener at all omtale er god PR.

Men heldigvis er vi forskjellige, og jeg skal være dønn ærlig på at jeg digger Royale-konseptet med gode hoteller, god mat og drikke og alt annet for hører med til et hverdagslig nytelseskonsept. Og det er nettopp her Scrambleren fra Royal Enfield kommer inn, alt jeg trenger kun et kart, en ryggsekk med et par lette elegante sko, en kostbar shorts og en polo skjorte, litt toalettsaker, after shave og et kredittkort, så er jeg «good to go» for en liten uke på tur. Dette passer som hånd i hanske med scrambling, hvor det viktigste er å kjøre, oppleve lavterskelprosjekter som er gjennomførbare og forenelige med et normalt hvarmansen.liv, så får Kenny Dundee være Kenny Dundee.

Dyrker motorsykler og hverdagslig luksus

Jeg liker å kjøre motorsykkelen som den er, når jeg tester motorsykler er utgangspunktet alltid at fabrikanten har laget sykkelen med et formål og av svært dyktig mennesker, inklusive designerne som vet mye mere om dette enn de av oss som drives av følelser og preferanser. Det betyr at mine opplevelser dreier seg om meg, maskinen og omgivelsene jeg reiser i eller møter, og mindre om hva andre måtte mene. Og det er akkurat her Royal Enfield treffer meg så rett i hjertet, de er ikke rådyre og de er ikke «main stream», de er kjøreteknisk rause og krever ingen spesielle ferdigheter men de skiller seg fra mange andre modeller ved at de er gode og kommuniserer godt med meg som fører og det gjør alle modellene egentlig. Fra 350 kubikkerne til 650 klassen som pr i dag er de største de har. Jeg har like stor glede av å kjøre en 350 Meteor, en Classic 350, en Himalayan 450, en Classic 650  eller en Interceptor Bear 650 som jeg har nå, men jeg må innrømme at sistnevnte har truffet spesielt godt.

Og hvorfor det? Jo, sansynligvis fordi denne sykkelen representerer selve «sweet-spotten» i det jeg liker å gjøre når jeg selv skal kjøre på tur, nyte gode kjøreopplevelser og ikke minst oppleve mestring, og selvfølgelig  ikke minst slappe av. Jeg fastslår at jeg for egen del at viktige egenskaper som effektleveranse, ergonomi, styregeometri, vekt og balanse, kvaliteten på hovedkomponentene er vel så gode om ikke bedre enn på mange av konkurrentene. Dette er en A2 sykkel på 47 hk og 56 Nm som faktisk matcher Triumph 900 modellene som gjerne anses som de beste i scrambler segmentet. La meg spesielt fremheve demperne bak, som jeg opplever som mye bedre på Bear 650. Royal Enfield får mye ros for demper-arbeidet sitt fra journalister verden over og jeg er helt enig i det. Samtlige av Royal Enfiled  modellene leverer godt og bedre enn konkurentene på dette området (da snakker vi om de serieproduserte utgavene) , faktisk mye bedre en merker som Triumph eller for eksempel Moto Guzzi V7 som begge er temmelig løse bak i ruffen. Akkurat demperne bak, og forsåvidt svingarmen også, er viktige for sykkelens kjøreegenskaper og det merkes derfor kjapt nå fabrikanten har spart seg til fant på dette området.

Mekanisk presisjon, styregeometri og balanse

I min enkle Kenny Dundee averse verden er det viktig å kjenne på mekanisk presisjon og en motorsykkel som er godt balansert og ellers evner å produsere rytme, balanse og god flyt. Det gir meg en god mestringsfølelse, og i motsetning til
Kenny Dundee trenger ikke jeg å kjøre inn i terreng eller utfordringer jeg slettes ikke er så sikker på om jeg kommer helskinnet ut av. Til det er jeg nok for ordinær og alt for bedagelig anlagt.

Men Bear 650 er så absolutt en kapabel grusmaskin og med mine ferdigheter kan jeg ta med sykkelen med på det aller meste, på og utafor vei og uten å sitte med hjertet i halsen. Med en våtvekt på 216 kg og en fin effektdistribusjon og herlig motorlyd er det bare å nyte alle faser av kjøreturen. Sykkelen har aldeles strålende og ikke minst morsomme kjøreegenskaper på asfalt og får med dette et stort og opplevelsesrikt bruksområde. Dempere, ramme og det store 19 tommer store forhjulet med de velfungerende Nylorex MRF dekkene (ikke så godt kjent merke i Norge men like gode som alt annet) som er et typisk 30/70 dekk er blant annet med på å utvide dette bruksområdet vesentlig.

Responderer sykt bra på push-teknikk

Bear 650 er slank, har et bredt styre som bidrar til at føreren sitter sentrert og balansert i sykkelen. Styret er bindeleddet til førerens gode kommunikasjon og kontakt med forhjulet som du  får veldig god kontakt med. Bruker du push-teknikk responderer Bear 650 lynraskt med å legge seg ned i svingen og da er det bare å følge på med et godt blikk. Kniper svingen er det bare å presse  på med den samme push-teknikken og du kan enkelt trekke opp en kirurgisk svingkurve hvor sykkelen ligger trygt og godt. Bear 650 er virkelig en svingenes herre og sykkelen leverer en uventet høy fun-factor. Kjører du i områder med tette og skarpe svingkombinasjoner blir dette virkelig en morsom opplevelse. Personlig opplever jeg styregeometrien på Bear 650 som vesentlig letere, presis og morsom enn hos konkurrentene fra Triumph og Moto Gussi. Disse opplever jeg som mye stivere og mindre smidig.

Noen helt enkle modifikasjoner

Jeg har kun gjort en men dog´ for meg viktig og vellykket modifikasjon. Jeg har montert raisere (styrehevere) på ca 150 mm får å kjøre bedre når jeg står på grus eller ujevnt underlag. Erfaringene mine så langt tilsier at jeg med fordel kan finne rausere som er 250 mm, så det vil jeg forsøke å finne.

Høy kvalitet, driftsikker og mye for penga

De aller fleste er opptatt av kvalitet og pris og her scorer Royal Enfield høyt. Det er lite galt med disse syklene og de tekniske miljøene som server dette merket er så absolutt kompetente. Royal Enfield bruker gjennomgående anerkjente hovedkomponenter så det behøver man ikke uroe seg for. Prismessig konkurrerer de lett med de nye Kinesiske merkene og vi skal ikke glemme at dette faktisk er en av verdens eldste motorsykkelfabrikanter. Ny kunnskap og innovasjon har imidlertid løftet merke fram i lyset igjen mede fornyet aktualitet.

Summen av synergier skaper store opplevelser

Det å bygge en perfekt motorsykkel er ikke enkelt og omfatter som regel inngåelse av en rekke kompromisser for å treffe på pris, kvalitet og kjøreegenskaper. Summen av disse kapasitetene og egenskapene oppsummeres i det vi gjerne omtaler som en kjøreopplevelse. Det er ikke uvanlig at inngåtte kompromisser, som for eksempel dårlige dempere bak, går på bekostning av nettopp summen og kjøreopplevelsen men det har altså Royal Enfiled klart å unngå. Det er lite å sette fingeren på, og det er stor sett mine egne begrensinger som påvirker kjøreopplevelsen og modellen legger med dette tilrette for fantastisk fine kjøre og reiseopplevelser.

Så for meg så er Bear 650 en lykkepille, den er på mange måter en hyllest til gode kjøreopplevelser og må på ingen måte undervurderes. Unnlater du å sette deg inn i hva dette er gjør du garantert en megatabbe, avhengig av smak. preferanser, segment  og ønsket image kan det faktisk komme til å koste deg dyrt i form av høyere kostnader og tapte opplevelser. Jeg forsøkte en gang å sette Kenny Dundee på en Moto Guzzi V7 og da jamret han seg smertefult, det passet ham dårlig og han ba på sine dårlige knær om å få et annet kjøretøy. Så suksess og lykke er selvfølgelig nært knyttet til forventninger og preferanser, det må vi aldri glemme.

Men uavhengig av andres preferanser velger alså jeg å hylle Royal Enfield Bear 650 sitt bidrag til opplevelsen av sann kjøreglede. Kall den gjerne en wild-card strawberry.