Tekst/foto: Ole-Andreas Isdahl

Paa2hjul.no fikk gleden av å kjøre ny-kommeren først av hele pressekorpset her hjemme og det var stas. Vi har ventet lenge på denne modellen og forventningene er utvilsomt høye, vi snakker tross alt om arven etter Eddie Mulder som på 1960 tallet, som yngste fører noen sinne, gjorde seg særdeles bemerket  da han kom for sent til start på California Desert Race ( the Big Bear run), men allikevel vant hele greia etter å ha tatt igjen og passert ca 765 deltakere. Det ga Eddie legendestatus og det skal Bear 650 også kunne matche.

Tekniske data

Motor: 648 cc
HK: 47
Nm: 56
Kjøling: Luft kjølt
Gir: 6 gir manuelt
Demping forran: Showa 43 mm, opp/ned gaffel, 130 mm vanding
Demping bak: Doble dempere med 115 mm vandring
Bremser foran: 310 mm  enkel skive, Bybre, 2p
Bremser bak: 270 mm singel skive, 1p
Dekk foran: 100/90-19 M/C 57H
Dekk bak: 140/80-R17 M/C 69H
Våtvekt: 216 kg
Tank: 13,6 liter

Veldig mye bedre enn forventet og fremstår som noe av det beste Royal Enfield har laget 

Det tar ikke mange minuttene eller meterene med kjøring før jeg legger merke til at Bear 650 overgår mine forventninger og det er ingen som helst tvil om at Royal Enfield nok en gang har klart å «uppe» gamet ytterligere med noen aldeles heftige hakk. Det er heller ingen tvil om at RE har klart å lage en ekte scrambler som går rett i strupen på både Triumph og Ducati som er de største aktørene i dette segmentet her hjemme. Men merk deg,

Royal Enfield gjør dette bedre enn konkurrentene, med mindre effekt, et bedre produkt med bedre kjøreegenskaper og til en lavere pris. Det må folk notere seg.

Effekt og ytelsestallene hører hjemme i A2 klassen, men oppleves som noe helt annet og det er rett og slett morsomt. Faktisk så morsomt at jeg rett og slett sitter og ler på turene mine med Bear 650 Jeg er godt kjent med alle modellene i porteføljen til Royal Enfield og har ingen problemer med å fastslå at fabrikanten nok en gang imponerer ved å levere en ny modell som overgår alt de har gjort tidligere.

Et hårete design

Designet er tøft, rustikt og hårete, ganske røft men veldig tiltalende. På min første tur til byen ble jeg stående i et lyskryss og fikk både smil og blink fra en forbipasserende skjønnhet som gikk foran sykkelen i fotgjengerovergangen – DET HAR ALDRI SKJEDD FØR. Det var ingen tvil om hun likte det hun så og da tenker jeg selvfølgelig på sykkelen. Jeg tenkte umiddelbart «head-twister» kategori – check.

Royal Enfield får imidlertid trekk for bøylen som sitter på baksiden av setet. Denne har et litt lurvete design  og en ubegripelig funksjon. Dette må de rett og slett over tid gjøre noe med, ingen stor ting, men dette er ikke godt nok når resten er så bra.

Bear har til tross for denne lille design bommerten sitt helt egne særpreg, modellen er kanskje ikke like smekker som noen av konkurentene, men jaggu er den tøff, kul og full av identitet. Lyden er like hårete og jeg føler meg rett og slett som en million-dollar når jeg kjører den. Fargekombinasjonene er mange og kule så modellen må defineres som en skikkelig image-pumpe. Jo mere jeg ser på den, jo mere digger jeg den. Kanskje fordi den ikke er så jålete, men snarere drita barsk.

Ytelselsene oppleves å høre hjemme i A-klasen

Alle ytelsesforhold leverer bedre enn det jeg forventet. Motoren er sterk, relativt rask og har en fin og presis gassrespons som bidrar til at sykkelen blir helt enestående og ikke minst morsom å kjøre. Demperne har ikke den lengste vandringen med sine 130 mm foran og 115 mm bak men Bear 650 jobber allikevel strålende på alle typer underlag. Litt stiv, men ditto festligl å kjøre. Styregeomtrien er morsom og presis og følger blikket mitt som ei lydig og rask jaktbikkje . Dekkene er kjempegode og limer sykkelen til alle underlag, dette fungerer like godt på asfalt som på grus og sykkelen fungerer derfor helt strålende som scrambler.

Modellen er helt super på grusunderlag og oppdrer akkurat som en scrambler skal. Jeg har nok krefter til å spinne og styre litt og det er behagelig å kjøre stående. Peggene kunne kjerne vært bredere (selv om dette er en helt standard bredde) og jeg skulle gjerne hatt litt bedre plass mellom pegg og gir pedal slik at det ble litt enklere å gire. Brensebedalen på høyre side er også litt trang og kunne med fordel vært litt større og på selve pedal-delen. Dette er pirk og forbedringspunkter og har absolutt ingen eller liten betydning for valget ditt.

Sjeldent godt balansert

Bear 650 er slank og skiller seg fra konkurentene ved å være uvanlig godt balansert. Modellen har derfor gode svingegenskaper som skaper en heftig kjøreglede og i kombinasjon med den sterke motoren får vi da en motorsykkel som virkelig er morsom å kjøre, bremse eller sladde med,  eller bare ligge i en lang sweeper kurve i høy hastighet. Dette er en sann klassisk «racer» og jeg er rett og slett imponert over hvor godt og hvor mye kjøreglede denne modellen leverer, helt i tråd med det en scrambler skal være.

Royal Enfield bruker det samme instrumentet som vi finner på Himalayan 450 og dette fungerer kjempebra. Instrumentet er en av komponentene som løfter helhetsinntrykket og bidrar til at kjøreopplevelsen blir bedre og større.

Scramblere i mellomklassen har dessverre ofte dårlige bakdempere. Baksvingen og settrammen kan derfor ofte oppleves som voblete og upresise på noen modeller og dette imponerer meg absolutt ikke. Jeg har selv ved flere anledninger valgt å selge sykkelen på grunn av dette og jeg var derfor nå ekstra spent på om det samme ville være tilfelle på Bear 650. Men heldigvis og gusjelov leverer de doble demperne og bakenden bare så mye bedre enn forventet og jeg kan puste lettet ut. Faktisk langt bedre enn for eksempel Triumph sin 900 Scrambler som personlig synes er irriterende dårlig på dette området.

Motorlyd og eksos er helt enestående og leverer et herlig en dyp deilig lyd ved både gasspådrag og motorbremsing. Til og med hornet er bra og mange ganger bedre enn de vi normalt finner på motorsykler.

Modellen har av en eller annen grunn ikke fåt en belly-pan og modellen er derfor sårbar i front under motoren. Senest sist helg var jeg vitne til at en Honda med samme konstruksjon fikk punktert bunnpannen sin og det var ganske kjipt.Men her finnes det muligheter til å løse dette med ettermonterbare løsninger, så «no worries».

Mear 650 har en fin våtvekt på 216 kg og oppleves aldri tung, den er fin og lett å håndtere inn og ut av garasjer og det er like viktig. «Handling» er nemlig en vesentlig del av hverdagen og det å leve med en modell og mange uhell skjer nettopp under «handling». Derfor er det viktig at også denne delen fungerer godt.

Førsteinntrykket oppsummert

Som sagt, dette overgikk virkelig alle mine forventinger og jeg håper virkelig at folk får øynene opp for denne urolig kapable motorsyklen. Bear 650 har uvanlig gode kapasiteter og kan utvilsomt betjene mange behov. Den fungerer like godt som en posør maskin eller en litt heftigere og rocka bøllesykkel. Kjøreegenskapene er så gode at jeg hver eneste gang jeg bruker den bare vil kjøre mere. Jeg har enuvanleig god kontakt med forhjulet mitt, hvilket for høy opplevd trygghet under kjøring. Akselavstand og styrevinkel gir en aldeles enestående sideveis mobilitet og bidrar til at den blir skikkelig festlig å kjøre. Lyden er maskulin og de ergonomiske kapasitetene er bare helt fenomenale.

Merk deg en ting. Det å designe og bygge en suksess omfatter alltid inngåelse av kompromisser som får stort sett alltid får konsekvenser, men i dette tilfeller er konsekvensene bortimot nulet ut og eliminert og det skjer ikke så ofte. Avhengig av personlige preferanser er dette utvilsomt et av de beste kjøpene du kan gjøre dersom du skal handle i dette segmentet. Kvaliteten og kjøreegenskaper er høy, investeringskostnaden er lav. Dette er rett og slett en potent og veldig god femstjerners «bad ass» sykkel som mange kommer til å få utrolig mye glede av.

(jeg gikk selv på en smell her)

Well done.