Tekst og foto: Kyrre Hagen
Noen turer blir aldri helt som planlagt. Og når jeg er ute med X-en (eksen), min trofaste BMW G 650 X-Challenge fra 2008, kan det meste gå galt—og som regel gjør det nettopp det. Her er høydepunktene fra årets første tur, eller kanskje heller lavpunktene.
Sesongen er fortsatt ung, men så fort sola titter frem, blir det vanskelig å la syklene støve ned i garasjen. Jeg har jo noen stykker stående, og de får gjerne litt stell i løpet av vinteren—det vil si, jeg skrur litt, banner en del, og prøver å huske hvor alle skruene skulle sitte.

Favoritten min, X-en, har hatt et liv som kunne gjort en eventyrer sjalu. Den har vært på langtur, rundt jorda før jeg fikk den, med tårn, ekstra tank og flere ting boltet på enn en sveitsisk lommekniv. Men da jeg så den første gang, så den like eventyrlysten ut som en fyllik på en søndag. Broren til eieren ringte meg, sannsynligvis for å bli kvitt problemet for broren. Og optimist som jeg er, sa jeg ja.

Jeg hadde en stor plan om å ikke bruke for mye penger på den. Selvfølgelig ble det stikk motsatt. Men nå er den en ordentlig kultsykkel med mindre enn 4000 eksemplarer laget, og faktisk har en slik rigg blitt kjørt i Rally Dakar. Jeg har også opplevd eventyr med den, som i fjor høst da lyset forsvant midt i en bekmørk skog. To kilometer fra hytta. Jeg tenkte, hvor vanskelig kan det være å føle seg frem? Svaret: Veldig vanskelig.
I vinter ble det en runde med service: Olje og kjølevæske ble byttet, Ny tenningslås, og gaflene fikk ny olje. Og så unnet jeg meg nye, knalltøffe blå Excel-felger med skinnende eiker. Jeg mener, hvorfor ikke bruke en liten formue på kosmetikk når sykkelen knapt går? Resultatet ble lekkert, og jeg gledet meg som en unge til å vise den frem.
Problem 1: Hetetokter på Lierstranda
Med kurs mot Asker og kjørekompis Kjetil, rullet jeg stolt ut av Drammen. Men så langt kom jeg altså ikke. Rett før Lierstranda blinket temperatur-lampa rødt, og sykkelen var mer kokt enn min tålmodighet. Jeg haltet inn på en bensinstasjon og begynte å feilsøke. Kjølevifta gikk ikke, radiatoren var kald, og så slo det meg: Jeg hadde jo byttet kjølevæske i vinter. Den krevde jo lufting og etterfylling i flere omganger, her hadde jeg åpenbart slurvet.


Heldigvis var arkitekten hjemme—den virkelige helten i denne historien—og kom til unnsetning med restene av kjølevæsken. Etter et par runder med påfylling og lufting, fungerte alt som det skulle. Jeg skulle jo tross alt bare gjøre en liten prøvetur, ikke spille hovedrollen i «Mad Max: Steam Edition.»
Problem 2: Låst og ledd
Mens arkitekten kjørte hjem, tenkte jeg at jeg kunne fylle bensin. Bensinlampa lyste, så jeg rullet bort til pumpa, stakk inn kortet og gikk for å åpne tanklokket. Men vent litt… Ny tenningslås! Og selvfølgelig hadde jeg ikke med meg den gamle nøkkelen som passet til tanklokket. En klassisk glipp!

Heldigvis hadde sykkelen nok bensin til å komme meg hjem, og tilbake til stasjonen med riktig nøkkel. Det begynte å bli pinlig nå. På dette punktet var jeg mer mekanikerens skrekk enn motorsyklist.
Problem 3: Ringen som manglet
Endelig på vei ut av Drammen igjen. Hva kunne gå galt nå? Vel, speedometeret virket ikke. Det tok meg noen kilometer å oppdage det, for jeg var for opptatt med å nyte den «feilfrie» turen. Hva hadde skjedd? Etter litt grubling slo det meg: Jeg hadde jo byttet bremseskiver, men aldri flyttet over noe som registrerte hastigheten. Smart, Kyrre. Virkelig smart.

Vel fremme hos Kjetil, tok jeg en nærmere titt. Jeg hadde droppet å montere ABS-ringen på bakhjulet, siden sykkelen ikke har ABS lenger. Men den ringen hadde tydeligvis også en annen funksjon også—den registrerte farten. Jeg er altså så flink!
Mekaniker med forbedringspotensiale
Resten av dagen gikk faktisk bra. Jeg lå bak Kjetil som sørget for at vi holdt fartsgrensen, siden jeg var redusert til et rullende spørsmålstegn. Jeg hadde lærte noen viktige ting: Når du endrer noe på motorsykkelen din, påvirker det ofte ting du ikke har tenkt på.

Men en dag skal jeg ta steget fra å være en ganske dårlig mekaniker til å bli en helt middelmådig en. Det gjelder bare å trene mye, eller som jeg liker å kalle det: Prøve og feile til det sitter. Heldigvis skjer feilene på min egen sykkel.
Sesongens første tur ble ikke helt som planlagt, men når man først roter det til, kan man like gjerne gjøre det grundig!
Med dette ønskes alle en god mc-sesong, hilsen Kenny Dundee