Tekst/foto: OA Isdahl

I år gledet jeg meg til å gjennomføre min årlige «ride alone» ferie med Meteoren min. Målet med turen av oppnå «zen status» på en av verdens mest komfortable motorsykler i et normalt tempo hvor jeg var istand til å få med meg det som skjer på turen og kanskje til og med oppdage nytt land og møte nye mennesker. Denne turen gikk gjennom Telemark, til Vestland og videre via Agder på returen til Oslo.

På 1600 tallet ble Telemark framstilt som en stor hvit flekk på kartet. Kartografene visste knapt hva som skjulte seg i innlandet. Årsaken var at de fryktet de krigerske og uavhengige telebøndene, og det var tilnærmet livsfarlig for fremmede, skatteinnkrevere og kartografer å reise inn i området.

Manglende reiselyst og utforskertrang bidro til at regionen forble et ukjent territorium – et såkalt terra incognita – til langt ut på 1600-tallet. Men siden jeg er av det modige slaget, samt det faktum at dette var noe som skjedde på 1600 tallet, så tok jeg altså sjansen på å kjøre gjennom Telemark med Meteoren min!

Jeg liker veiene i Telemark og vet at det til tross for at jeg har operert i et lite tiår i teigen, er mye uoppdaget og spennende land  i dette fylket. Turen fra Bærum via Hvarnes, Siljan, Akkerhaugen, via Lunde til Fjågesund og Vrådal er i seg selv en høydare og byr på flotte kjøreopplevelser med nettopp en Meteor. Vel inne i Telemark tok det ikke lang tid før jeg fant avsidesliggende veier og dalfører (FV 405) som ga meg klare assosiasjoner til hillbilly-aktige opplevelser. Litt sært, men veldig morsomt.

Dette var nok tilholdsstedene for de lokale jaktlagene, men utforming og innhold hadde preg av både humor og enkle politiske budskap.

Meteoren gjorde som antatt jobben sin den, på og utenfor veg. Den lave sittehøyde, det 19 tommer store forhjulet, Metzeler Karoo Street dekkene og den påmonterte belly-pan’en tar unna alt som kommer i Meteorens vei. Komforten er uslåelig og jeg opplever at Meteoren byr på både forutsigbarhet og trygghet. Jeg kjører ofte med adventure sykler, men på grunn av disse modellenes høyde og vekt tørr jeg ikke å kjøre på de samme stedene alene med disse. Det er noe å tenke over.

Meteoren har for meg noe andre sykler ikke har og jeg kan sitte i timesvis i det herlige setet og bare nyte lyden av den brummende motoren som bare avløses av de  presises mekanisk klinkene i  girkassen.

På turen min vestover møter jeg mange i touring klanen med svære KTM’er eller BMW’er som med kone og fluktstoler som sikkert har en samlet totalvekt på anslagsvis 400 kg. Disse førerne så lengselsfullt på meg om min lille ekvipasje som kun rommet en bagasjebærer, en Kriega US20 og en lett ryggsekk. Det er ingen tvil om at det orange klassiske sjarmtrollet treffer alles hjerter og jeg har vel sjeldent fått så mye oppmerksomhet på en tur som denne.

Meteoren og jeg drar over stokk og stein sammen, på små fjellveier og fine stier og alt er bare en fryd, Meteoren byr på så mye komfort at jeg nesten ikke blir sliten av de lange dagene i setet. Når vi dundrer i vei på grusveiene smeller det godt i belly-pan’en som beskytter motorens underside godt og effektivt. Vi humper oss over røtter og stokket uten problemer og alt er rett og slett bare gøy. Det er bare fantastisk fint å kjøre på en sånn sykkel alene for folket oppsøker deg uansett når du stanser, så du får egentlig ikke mulighet til å være i fred. Alle har et eller annet forhold til Royal Enfield som har produsert motorsykler i 125 år, så det er ikke så rart.

Det høres sikkert litt rart ut at en motorjournalist skryter denne lille rakkeren så til de grader opp i skyene, men tro meg, det akkurat slik jeg opplever Meteoren. Jeg tror for egen del at dette er relatert til den vanvittige komforten sykkelen byr på, det faktum at 21 hk og 27 Nm faktisk kan oppleves som kraftfullt, effektivt og nydelig, den syke mekaniske presisjonen og ikke minst de gode kjøreegenskapene gjør det mulig for en erfaren fører å holde tritt med de fleste på svingete vei dersom det trengs. Meteoren er ingen sinke må vite og får du Meteoren i flytsonen, ja da er mye gjort.

HÆLGIRET ER NOE FOR SEG SELV

Meteor 350 er av av få modeller som kommer med hælgir, det betyr at du girer oppover med helen og nedover med tåspissen som normalt. Denne mekaniske anordningen bidrar til at kjøringen nesten blir som å spille på et instrument og det blir enda morsommere å kjøre. Jeg digger denne anordningen, virkelig.

 

KAN IKKE FÅ ROST DEN LILLE SJARMTROLLET TIL 57 900 KRONER NOK

Min lille kortferie som målte i overkant av 2000 km ble bare helt fantastisk og jeg håper at disse artiklene kan bidra til at så mange som mulig oppdager og får lyst til å prøve en Royal Enfield. Kanskje særlig de av førerne som sliter litt med benlengden, disse vil få et mye bedre liv med en av de 14 modellene som er tilgjengelig i Norge i dag. Og, merk deg, disse modellene kan konkurrere med hva som helst på kvalitet, komfort og kjøreegenskaper.

350 familien er kjempebra, 450 familien er morsom og minst like bra og 650 modellene leverer prikken over i’en med en «grunt» jeg bare digger. Porteføljen er stor og dersom du søker klassiske modeller burde du kunne finne noe du liker.

Kulest er de som har baller nok til å gå sine egne veier tenker jeg. De som følger bjellesauene og kjøper det samme som naboen er ikke fult så kule i mine bøker, våg å gå dine egne veier, det vil du garantert tjene mest på. Og…. merk deg at det nesten ikke finnes brukte Royal Enfield sykler til salgs på FINN.no. Det er få av eierne som selger disse.

Prisene er lave, kvaliteten er høy og gleden ved å eie en kul klassikker er antageligvis ikke målbar. Royal Enfield er for eksempel mye bedre enn Triumph på demperkvalitet og derav kjøreegenskaper og de leverer minst like gode motorer. Syklene er mye lavere priset og du får mye mere kjøreglede pr investert krone. Imaget er det absolutt ikke noe å si på. Jeg sverger som du forstår til min Meteor 350 og skal nok på mange flere tur med den, jeg er nok den i Norge som har eid flest nye motorsykler men denne skal aldri selges (punktum).

 

Less is more heter det.