Tekst/foro: OAI

Jeg har nå kjørt 3000 km med 390 Adventure R, de siste 5 kjøredagene ble brukt i Rondane og på Finnskogen på norsk og svensk side og jeg er mektig imponert over leveransene fra A2 modellen.Den nye og reviderte 390 Adventure R  leverer overraskende mye effekt, fun factor og kjøreglede så det holder. Den ensylindrede LC4c motoren med kvikkskifter og blipper overpresterer ift mine forventninger og i kombinasjon med en lav og kjøreklar vekt på 165 kg blir dette vanvittig bra. Tivoli faktoren er skyhøy og jeg savner absolutt ingen ting. Det litt spesielle med denne modellen er at den leverer på absolutt alle områder og modellen takler derfor alle typer kjøring, underlag og utfordringer for den saks skyld. Den er like morsom på asfalt som den er på grus eller ute i terrenget.

Sykkelen ble levert av AMD Motorsykler – KTM Mega store

Den reviderte LC4c motoren er rosinen i pølsa og leverer 45 hk og 40 Nm, effektuttaket i de tre mappingvalgene, street, affroad og rain er heftig og gir meg en opplevelse av at jeg kjører noe langt større og sterkere enn begrensingene i A2 klassen. Det spesielle er at KTM så til de grader har klart å balansere komponentsamarbeid, gassrespons, effektuttak, vekt og balanse så godt som de har gjort her. Jeg har fått med meg at noen journalister kritiserer gassresponsen, men det er jeg for egen del over hodet ikke enig i. Dette passer meg svært godt og jeg har det rett og slett fantastisk morsomt med denne sykkelen. Den er fin å kjøre rolig med og den er morsom å rocke rundt med. Denne sykkelen kan alt og er du en singen-pilot som stort sett kjører uten passasjer her hjemme i Norge, ja da trenger du absolutt ikke mere enn dette. Design, funksjonalitet, lav vekt og effektuttak favoriserer alternativene som ofte er mye tyngre og gjerne kan ha 100 hk ekstra. Hva skal man med det når man skal mestre terrenget i purra eller på dårlige grusveier? En lettere og effektsterk sykkel som denne gjør livet enklere og ikke minst mye morsommere – det handler rett og slett om muligheten til å mobilisere kjøreglede.

 

Gassrersponsen er kjapp, presis og leverer motoreffekt så det holder. Rammen, svingarmen og WP demperne pakker det hele pent inn og gjør sykkelen velegnet til så og si alt. Med en vårvekt på bare 165 kg blir er det bare en fryd å operere på og utenfor vei med og jeg blir rett og slett lattermild av å kjøre med sånt materiell. Det slanke designet gjør den enkel å håndtere og selv om du har et forhjul på 21 tommer og 18 tommer bak så svinger sykkelen som en gud.

DAGENS BENSINPRISER

Med en bensninpris på ca 31 kroner pr liter er de definitivt en fordel at forbruket ved hardhendt bruk aldri overstiger 0,35 l/mil. Også da kan du smile når du står ved siden av kompisen som fyller tanken sin til mere enn det dobbelte av din kostnad.

SITTE OG STÅ-KOMFORT FOR DE LANGE TURENE

Modellen har heldigvis fått et godt og funksjonelt styre som er bredt nok og høyt nok til å legge til rette for en god kjørestilling både sittende og stående. Jeg er som kjent ikke så lang (174) og har betrakter dette som helt perfekt. Setehøyden på Adventure R er faktisk 870 mm ok kan derfor oppleves som litt høyt for oss som ikke er så lange. Jeg kjørte helt fint med standardutgaven som har to muligheter til å senke setehøyden ytterligere.

1. Du kan bute ut den øverste hylsen på demperen og vinne 1,5 cm
2. Da kan butte demperen og få en som henter ytterligere 6 cm

Gjør du begge deler kan du altså komme ned mot en setehøyde på under 800 cm. Hylsen er ikke så kostbar, men en ny demper kan fort koste deg 8-10 laken. Men det vil det være vært dersom du bokstavelig talt kommer til kort på benlengde. Denne sykkelen er fortsatt billlig.

Stetet er relativt smalt men sittekomforten er høy. Fordelen med smale seter er at de et lette å bevege seg over og det blir mye enklere å skifte posisjon under aktiv kjøring. Setet holder godt til lange kjøredager på 8 til 12 timer, jeg har aldri vært stiv eller sliten på grunn av sittestillingen så dette fungerer veldig bra.

Seterammen til modellen er slank og fast i stoppen og sidedekslene som er montert sømløst i flukt og forlengelsen av tanken og gir en veldig fin forankring til bena når jeg står og kjører. Så ergonomisk er også KTN 390 Adventure R en perle. Et godt design og riktig ergonomi gir som regel god mobilitet og gjør den mere enn velegnet til offroad og adventure kjøring.

DEMPING

Dette er et av områdene hvor KTM sklarer å skille seg ut fra sine konkurrenter. Kombinasjonen av en relativt lav vekt, en bra ramme og svingarm og gode dempere er ofte uslåelig og stiller du i tillegg opp med et godt design og en frekk styregeometri, ja da er du garantert inne på en suksessoppskrift. KTM 390 Adventure R er i likhet med Adventure X og Enduro R utgaven satt opp med KTM sine egneproduserte WP Apex dempere og disse fugerer mere enn bra, ihvertfall for hvermansen. Utgave og lengde er forskjellig på disse tre modellene, men alle leverer demping i toppklasse og er justerbare.

På disse modellene har KTM ikke brukt den kjente fagverkskonstruksjonen på svingarmen, men dette fungerer ikke noe dårligere. Det hadde vært interessand å vite hvorfor de har endret design, men det får jeg forsøke å grave litt i. Dette fungerer veldig bra det.

OPPSIDEKAPASITETENE TIL KTM 390 ADVENTURE FAMILIEN

Jeg har kjørt de fleste av A2 modellene i dette segmentet og det er uten tvil mange gode konkurrenter som også er veldig gode. KTM skiller seg imidlertid ut fra sine konkurrenter ved at merke har mange modeller (Adventure R, Adventure X, Enduro R og en egen SMC utgave med 17 tom´s hjul) som gjør det mulig for enhver å finne en modell som passer og som man ikke minst liker.

390 Adventure X er litt lavere enn R modellen og passer nok derfor bedre for førere som ikke er så langbeinte. Denne modellen er helt lik R utgaven men er altså levere og har støpte felger (ingen praktisk betydning for vanlige folk). Det kan du imidlertid enkelt endre på noe av dette ved for eksempel å bytte dekk, X modellen holder lenge for hvermansen.

Jeg har aktiverte kvikkskifter og blipperfunksjonen på min sykkel og dette tar ut ytterligere kapasiteter av tivoli-konseptet 390 Adventure. Kjøreegenskaper i kombinasjon med mappingvalgene, det overraskende heftige effektuttaket og kvikkskiftersystemet er bare helt fantastisk. Dette er i mine bøker den desidert morsomste modellen i dette segmentet og med den relativt lave vekten kan du bare kjøre i timesvis uten å bli sliten. Her spiller alt på lag, du kan cruise, du kan bølle og du kan flyte og til en bemerkelsesverdig lav kostnad. På toppen av dette er kostnadene på ekstrautstyr bemerkelsesverdig lave så også her har KTM gjort ting helt riktig.

En ny sotet vindskjerm koster under 2000 kroner, en bagasjebærer koster ca det samme og kvikkskiftersystemer koster bare ca 2500 kroner. Det er ikke uvanlig at det samme koster to eller tre ganger så mye hos konkurrentene!

Mine personlige preferanser har med årene favorisert følgende kapasiteter:

• Effektsterke motorer med en fin og kvikk gassrespons og passende mappingvalg som tilbyr merkbare forskjeller
• En god kjørestilling med et riktig styre
• Et slankt design og lav vekt
• Gode samvirkeeffekter mellom hovedkomponentene
• Ritkige hjulstørrelser og riktig balansering av sykkelen
• God  og riktig demping i en god ramme (Ikke nødvendigvis det dyreste)
• Gode bremser
• Riktige dekk
• Gjerne et godt instrument som jeg liker å se på og som viser informasjonen jeg foretrekker å ha tilgang til

ALT dette leverer KTM 390 adventure familien på og jeg opplevde for egen del å finne tilbake til kjøregleden da jeg selv kjøpte en R modell tidligere i sommer. Prisene på disse modellene er i overkant konkurransedyktige og skulle du være uheldig så er prisene på reservedeler minst like fornuftige. Her trenger du nesten ikke motor eller veltebøyler fordi prisene på reservedeler og deksler er så lave som de er.

LYSTEKNOLOGIEN

Jeg er ikke så glad i å kjøre i mørket på høsten. Der har vært mange viltpåkjørsler i år og jeg må tilstå at jeg missliker dy i bevegelse i skumring eller mørke. Men med denne sykkelen har jeg gjort det i fjellområdene i år, her er det mindre elg og hjortedyr som beveger seg raskt og det oppleves tryggere enn å kjøre i lavland med mye skog. Jeg var dessverre ikke smart nok til å ta bilder, men LED teknologien til KTM er så absolutt bra og på en tur over Ringebufjeller for ikke så mange ukene siden hadde jeg en fin opplevelse i godt lys. Ved anledning skal jeg forsøke å få tatt bilder som gir et visuelt inntrykk.

VEIEN TIL MESTRING OG KJØREGLEDE

For meg er veien til kjøreglede og fine kjøreopplevelser knyttet til de 9 punktene over. Ikke høy pris, høy vekt med 100 hk eller mer, absolutt ikke. Det enkle er faktisk ofte det beste og den eneste gode grunnen til å velge de store alternativene som veier 250 kg, og har 150 hk må være long-riderne som driver med touring. Disse førerne trenger vekt, effekt og komfort som håndterer 2 pax med bagasje og da blir dette for lite. Men for den gemene hop som kjører singel-pilot og som opererer i Norge, på grusen i skog og mark så er jeg over hodet ikke i tvil.  Dette er greia gitt at du liker det du ser og kan identifisere deg meg KTM konseptet.