Tekst/foto: OAI

Endringene er kanskje ikke så store, men de er vesentlige og bidrar definitivt til at nye tenere 700 har blitt en bedre motorsykkel. Hvor mye bedre, ja det er nok delvis avhengig av  hvilke preferanser du har og hva du selv definerer som en god motorsykkel, men endringene er objektivt mange og store nok til at det enkelt fastslås at den nå har blitt mere komplett, bedre og morsommere.

Jeg  har nå kjørt Yamaha Tenere 700 Low i 14 dager og under høyst varierende forhold som har satt både fører og motorsykkel på prøve.  Jeg har kjørt på asfalt, grus, i terreng, langs fjorder og i fjell, i sol, heftig regn og i  sterk vind og temperaturer helt ned til i 6-7 grader  – akkurat slik en T7 skal brukes og selv om dette var «jævlig» surt til tider er jeg virkelig imponert over oppgraderingene som jeg synes gjør 2025 modellen vesentlig bedre enn forgjengeren. Jeg har selv eid to T7ér og kjenner modellen ganske så godt og den siste av disse to syklene ble senket med nye og lengers link-armer og et sete-kit som reduserte setehøyden med tilsammen 4 cm. Det lave sete kunne jeg enkelt bytte avhengig av hva jeg hadde behov for. Av alle sykler jeg har eid så er T7 definitivt den modellen jeg har fått mest under huden og kanskje de aller beste mestringsfølelsen med. Derfor, stilte jeg med ganske høye forventinger til 2025 modellen, som til og med var senket fra fabrikk.

Tekniske data:

Yamaha Tenere 700 som på folkemunne altså omtales som T7 er en veldig kapabel adventure sykkel som blir brukt av alle til absolutt alt. Fotfolket kjører tur på asfalt og grus og spesialistene herjer vilt og hemningsløst med nettopp denne modellen som få andre merker har klart å utfordre i særlig grad. T7 eier offroad tronen blant spesialistene fordi den har et bredt spekter av kapasiteter og egenskaper som allrounder, og fordi den tilfredstiller så å si alles behov uten særlige store oppgraderinger. Da den kom i 2019 kostet den litt over 130 000 kroner og var da både rimelig og ikke minst en veldig kapabel innstegsmodell til adventure segmentet. Kapasitetene til T7 var så gode at spesialistene ganske kjapt la sin elsk på modellen som med  relativt enkle grep kunne gjøres enda bedre og heftigere, særlig på dempersiden. Siden har Yamaha utviklet T7 porteføljen og pr i dag tilbyr fabrikanten hele 7 forskjellige utgaver av modellen i litt forskjellige formater. Så her er det absolutt mulig å finne en modell som passer egne preferanser og behov. T7 Low som er et kjærkomment og nytt tilskudd i T7 familien er «good news» for både korte og lange førere ser ut til å like modellen så langt. T7 må forøvrig være en av de modellene i markedet som holder seg best i pris, en T7 fra 2019 koster fortsatt over 100 000 kroner, selvfølgelig avhengig av tilstand og kjørelengde, men annenhåndsverdien holder seg fortsatt veldig godt.

Nytt design 

T7 modellen som ble lansert i 2019 traff utvilsomt noe hos folk, den var slank, høyreist, litt annerledes og veldig smekker. Designet på 2025 modellen er ikke vesentlig endret og du skal kjenne modellen godt for å se hva Yamaha faktisk har endret på nå.. I hovedsak dreier dette seg om et nytt og slankere sete og en ny tank som skal gi bedre forankring til bena under kjøring. 2025 modellen har også fått nye og litt mere robuste hand-guards som har en bedre kvalitet enn de som ble brukt på tidligere modeller.

Ellers er T7  fortsatt høyreist er slank som tidligere, modellen er designet med et relativt høyt tyngdepunkt  og en høyreist ramme som gir rom for langbeinte dempere med en vandring på hele 210 mm. Styrekronen sitter høyt og gir med styret som bindeledd en uvanlig god kontakt med 21 tommer store forhjulet som selvfølgelig også skaper god stabilitet og håndterer ujevnheter svært godt. Modellen er i tillegg slank og i sum gir disse elementene en litt uvanlig styregeometrisk presisjon som vi gjerne ikke finner igjen på så mange andre merker i dette segmentet. Det er over hode ikke noe vanskelig å fastslå at T7 er en av de aller beste i dette segmentet. Vi ser imidlertid nå at noen av de Kinesiske merkene nå kommer med tilsvarende trekk på sine modeller og det overrasker ingen som vet hva Yamaha har klart å produsere av kjøreegenskaper med T7.. Den funksjonelle delen av designet er altså en vesentlig del av T7 suksessen og fungerer altså svært godt i de aller fleste situasjoner og uavhengig av ferdighetsnivå.

Hva er nytt på denne modellen?

Yamaha lister selv punktene under som nye tekniske highlights, noen av disse betrakter jeg som forbedringspunkter, andre er at annen og kanskje viktigere karakter.

For egen del og med referanse til egne preferanser opplever jeg følgende endringer som viktigst:

• Nye, bedre og justerbare dempere
• Nytt 6,3  tommers instrument og betjeningsbrytere
• YCC-T elektronisk trottle med to riding modes
• Muligheter til å slå av ABS og TC med egen knapp
• Fabrikksenket versjon – low

Muligheten til å koble ut ABS og traction er selvfølgelig ingen store nyhet i seg selv men mange vil si at den er nødvendig når du skal operere på grus eller utenfor alfarvei.. Litt upraktisk  at at du ikke kan betjene denne funksjonen under kjøring, du må faktsk stoppe, sette sykkelen i fri og så koble ut. Jeg forstår at dette er designet slik av sikkerhetsmessige årsaker (som en faile safe funksjon) men denne logikken er ikke konsistent i forhold til andre funksjoner som du faktisk kan bruke under kjøring (som generell navigasjon rundt i instrumentet) og da virker det litt mot sin hensikt og blir litt irriterende, men la gå, ikke verdens undergang akkurat og det blir mere og mere av slike fail-safe funksjoner på alle merker for tiden. Distraksjoner er ikke bra i noen sammenheng når man kjører motorsykkel og  Yamaha må selvfølgelig henge med på denne utviklingen.

Med YSS-T teknologien følger to nye mapping valg. Valgene PWR-1 Sport og PWR-2 Explore gjør det mulig å hente ut et større og ikke minst behovtilpasset effektregister fra den svært så arbeidsomme CP3 motoren og dette er kanskje for meg den største og festligste forskjellen mellom denne og tidligere modeller. I PWR-2 Explore opplever jeg effektuttaket som likt de tidligere modellene, mens i PWR-1 Sport får du en helt annerledes, mye kjappere og en vesentlig  festlig gassrespons som får meg til å oppleve at jeg kjører med en mye heftigere motor. I hvertfall på vei gjennom mellomregisteret før den flater litt ut i toppen. Men det er helt greit, det er gjerne ikke i denne delen av effektregisteret jeg ønsker at ting skal ta helt av på en adventuresykkel. Denne maskinen leverer mer enn nok pulver til  de fleste, som kjent er det alltid føreren det hele kommer an på og jeg er fortsatt, som jeg var i 2019, like imponert over hvor mye pulver CP2 motoren på 74 hk og 68 Nm faktisk leverer.

Det nye demper oppsettet leverer mer enn nok til hvermansen

Som jeg har vært tydelig på anser jeg meg selv for å være en helt normal grusfører, jeg er ingen spesialist, men jeg er med på det meste og og nyter grusmiljøene primært fordi den gir meg tilgang til nye områder og opplevelser som jeg virkelig setter stor pris på. Med det som et viktig premiss kan jeg melde at de nye demperne, rammen og svingarmen  holder mere enn nok for meg og mine behov, selv med ca 10- 15  kg tilleggsvekt i form av bagasje og kjøreutstyr. Med bagasje, kjøreutstyr og egenvekt på 88 kg veier jeg da rett over 100 kg totalt. Under testen kjørte vi mye på grus, på traktorveier og litt i terrenget og jeg må bare konstatere at ferdighetene mine ble begrensningen lenge før T7én ble det så jeg har personlig ingen ting å utsette på demperne som forøvrig også er justerbare. Jeg kjenner imidlertid at dette oppsettet er vesentlig bedre en på de tidligere modellene, særlig bakdemperen som mange valgte å bytte på tidligere modeller. Det er ikke lenger nødvendig, i hvertfall ikke for hvermansen.

Jeg opplever sykkelen som fast, beslutsom og fin, ikke for myk og ikke for hard, den takler alt underlag og alle ujevnheter som kommer min vei og jeg trenger ikke tenke på noe annet enn å velge gode og fornuftige spor med et riktig uttak av krefter. T7én gjør dette veldig enkelt for meg å konsentrere meg om mine egne bidrag i form av ferdigheter og setter på ingen måte noen begrensinger for meg. Vi opererte i fjellsider og sidedaler til Sognefjorden, i kraftig regn og sol, så noe av dette var faktisk litt krevende ferighetsmessig. Men. T7én var altså aldri begrensningen og jeg var veldig klar jeg kjørte Low-versjonen.

Sykkelen formelig spiser dårlig underlag og selv med litt flyt og god fart behøver du ikke å tenke på noe som helst, forhjul og demping (ramme, svingar og dempere) tar opp alle krefter på en enestående måte og bidrar til at jeg kan holde roen  over alt. I pwr-1 – sport er sykkelen rett og slett ganske rocka  og sportslig og kan holde følge med nesten hva som helst så lenge føreren har ferdigheter til det.

Hva gjør disse endringene med helheten?

Selv om disse endringene på noen måte er banebrytende hva angår bruk av teknologi eller  teknologiutvikling så betyr disse endringene ganske mye og det kanskje aller viktigste er at Yamaha klarer på en utrolig fin måte å være tro mot T7 sitt opprinnelige DNA og mister på den måten ikke fotfeste. Det enkle er ofte det beste heter det og nettopp dette har vært og er fortsatt selve «sweet spotten» til Tenere 700 og ingen av disse endringene rokker ved det. T7 er fortsatt en enkel, kapabel og fantastisk bra adventure sykkel, men den har i sum bare blitt enda bedre og enda mere kapabel. De gjennomførte oppgraderingene bidrar til at T7 blir en styregeometrisk geni-strek og en sykkel som kan brukes til absolutt alt. Endringene bidrar til at T7 fortsatt holder tronen som en av verdens beste adventure sykler i denne klassen og det skal bli utfordrende, om mulig,  å vippe den ned fra denne tronen.

Endrinegen som kommer med 2025 modellen luker ut tidligere svakheter eller små-snusk som tidligere krevde justering fra hvermansen sin side, slik er det ikke lenger. Endringene bidrar til at du får tilgang et en styregeometrisk effektbombe med svært høy komfort og en bortimot ekstreme «fun factor». Alt har blitt litt bedre og i sum utgjør dette et bidrag jeg vil betrakte som en vesentlig forskjell. Effekten av den fabrikk leverte Low versjonen kommer på toppen av dette og er ytterligere et positivt bidrar som gjør det mulig for mange mange flere å kjøre T7, det er kanskje et av de største bidragene for nettopp det unner vi så mange som mulig.

T7 har siden lanseringen i 2019 blitt ca 40 000 kroner dyrere og det er ganske mye tatt i betraktning at det ikke har skjedd så mye med modellen på disse årene. Men, vi må ikke glemme at konkurrentene har hatt en tilnærmet lik prisvekst og legger vi ved effekten av de siste oppgraderingene på denne modellen så er den så absolutt verdt sin vekt i gull. Jeg har ingen problemer med å forvare prisen på ca 169 000 gitt dagens kapasiteter. Uavhengig av segment og klasse mener jeg personlig at dette er en av verdens beste motorsykler og det sier litt.

Men den må da ha noen svakheter – hvor er disse?

Joda, det har den nok, men ikke glem at det å utvikle, produsere og selge en serieprodusert motorsykkel dreier seg om å inngå kompromisser. Og selvfølgelig er det også angått kompromisser her for å gjøre det mulig å tjene penger på akkurat dette prosjektet, men, med så omfattende erfaring og kompetanse som Yamaha besitter blir effekten av de inngåtte kompromissene mye mindre og derfor er det ikke så mye å sette fingeren på for hvermansen i akkurat dette tilfellet. Spesialisten vil selvfølgelig kunne se det annerledes, men denne gruppen vet hva de vil og de kan gjennomføre nødvendige oppgraderinger for å få det som de vil, så disse kan vi se bort ifra, de klarer seg uansett.

Jeg har nesten ingen ting å sette fingeren på, men skulle jeg gjort noe selv så måtte det være å kjøpe nye justerbare hendler til bremser og clutch og eventuelt Pirelli Scorpion Trail dekkene som fingerer veldig bra på vei og fast grus, men dårligere på løst/vått underlag med behov for bedre grep og sideveis stabilitet. Men dette går under kategorien tilpasning og kan ikke fremlegges som svakheter for det er det ikke. Men det er kun disse to tingene jeg ville funnet det nødvendig å gjøre noe med.

Skulle jeg fantasere eller drømme litt så måtte det være om en knikkskifter eller Y-AMT girkasse, det hadde vært saker det.

Oppsummert – enkel men perfekt

Jeg er først og fremst glad for at Yamaha ikke har gått for lang i tech-sporet og beveget seg bort i fra sitt opprinnelige DNA, nemlig den enkle. Risikoen er nemlig høy for at man kan ødelegger modellens funksjoner og kjøreglede med for mye tech eller førestøtte som vil kunne fjerne oss fra det autentiske og det vi virkelig verdsetter med T7 modellen. Det har Yamaha heldigvis ikke gjort. Her er det enkle fortsatt  det beste og det er nettopp det vi elsker ved T7´n. Den er enkel men perfekt og den produserer vanvittig mye kjøreglede i alle miljøer og i alle situasjoner. Bruksområdet er vanvittig stort og med «Low» personen som jeg har kjørt nå, vil enda flere få tilgang til denne fantastiske motorsykkelen. Det er i seg selv en vesentlig endring og ikke minst veldig positivt.