Tekst: OA Isdahl
Foto: Presselanseringer Yamaha/HD/M Myklebust

Som journalist og testfører må jeg trene for å beherske, oppdage og være istand til å formidle. Alle bør gjøre det.

Jeg har et veldig bevist forhold til egne kjøreferdigheter , ikke fordi jeg må være best, kjøre kjappest eller komme først, men snarere for å beherske, maksimere egen kjøreglede og evne å formidle denne til dere. For meg dreier dette seg om å beherske grensesnittet mellom mann og maskin. Jeg trenger på ingen måte å være best, raskest og kulest, men jeg trenger ferdigheter for å være istand til å oppleve, oppdage og ikke minst formidle egenskapene til syklene jeg kjører. I min jobb møter jeg ofte svært forskjellige modeller og størrelser, med høyst varierende effekt og kjøreegenskaper og i disse situasjonene må ferdighetene mine være istand til å mestre både variasjon og teknologi . Aller helst på en måte jeg selv har glede av.

For meg er derfor egne ferdigheter å betrakte som et verktøy, og for å opprettholde kvaliteten på verktøyet må jeg trene, mye og systematisk og det gjør jeg nesten hver eneste dag, i små doser. Det jeg gjerne vil formidle i denne artikkelen er at dette er noe absolutt alle bør gjøre. Jobb med egne ferdigheter, definer deg selv som fører, definer egne operative egenskaper som fører og ikke minst hva du derav må trene på for å nå dine egne og personlige ferdighetsmål. Ta gjerne stilling til hvilken fører du ønsker å være, tilsvarende hvilken fører du absolutt ikke ønsker å være. Og, pass deretter på at du fokuserer på å operere i den første kategorien.

Jeg kjører stort sett egne tester i rolige og kjente omgivelser, man av og til og i litt større sammenhenger når fabrikantene slår på stortromma brukes det ofte folk og materiell som virkelig krever mye at testføreren. Å ligge halvannen meter bak en Porsche Cayenne med en «Russian arm» i høy hastighet på Spanske svingete veier krever både årvåkenhet, konsentrasjon og en porsjon ferdigheter, så slike situasjoner må man faktisk kunne beherske som et ytterpunkt det faktisk må trenes på. Jeg gjør i hvertfall det.

Alle kan trene egne ferdigheter og du trenger ingen personlig trener – det er ikke så vanskelig

Jeg har vært heldig og har over tid hatt proffesnonelle folk rundt meg som har lært meg hvordan jeg skal lære en ny motorsykkel å kjenne og på kortest mulig tid. Herunder lære, beherske, analysere, nyte og til slutt formidle egenskaper, det er det det dreier seg om for min del. Jeg har fått utviklet en standardisert testmetode og i mitt personlige treningsprogram bruker jeg et forenklet utdrag fra denne metoden for å trene på det jeg selv er aller mest opptatt av, nemlig enkle elementer og enkle øvelser som utvikler ferdighetsnivået mitt.

De aller fleste har nok et visuelt bilde av egne kjøreferdigheter og egen kjøreteknikk i hodet. Det er imidlertid ikke alltid det er samsvar mellom dette visualiserte selvbilde og virkeligheten, men det er det også ganske enkelt å  gjøre noe med. Ambisjonene våre kan variere stort og vi opplever kjøreglede på høyst varierende grunnlag. Noen søker fart, teknologi, effekt, akselerasjon, svinger, G-krefter eller sågar konkurranse, andre finner lykke i god flyt, komfort, reiseopplevelser og muligheten til å dele dette med andre. Som journalist og testfører finner jeg lykken i grensesnittet mellom mann og maskin og jeg er nesten sykelig opptatt av hvor godt jeg og motorsykkelen evner å operere sammen som en enhet. Men, det er selvfølgelig helt avgjørende, for ikke å si kritisk, at de visualiserte ferdighetsbildene jeg har i hode er i rimelig samsvar med mine faktiske ferdigheter! Avvik i dette området er nok ofte årsaken til at det av og til går galt for noen, meg selv inkludert.

Hva trener jeg på?

Men man lærer heldigvis av sine feil og som motorsyklister har vi nok et høyere aksept for risiko og utvikler trolig derfor også ferdigheter raskere fordi vi strekker oss. Det er min høyst personlige hypotese.

Jeg har for egen del høye forventninger til meg selv (gitt mit faktiske ferdighetsnivå) og mine egne ferdighetsbidrag. Motorsyklene representerer neste aldri begrensningen, den ligger åpenbart hos meg. Alle motorsykler er i utgangspunktet bra, men det er stort sett alltid føreren som kommer til kort, derfor må jeg trene. Med gode ferdigheter kan nesten alt materiell kjøres både fort, godt og bedre og med det som utgangspunkt er jeg for egen del opptatt av å trene på:

• Min egen kunnskap om den tekniske platformen og sykkelen jeg skal kjøre
• Forståelsen av sykkelens tiltenkte bruksområde
• Egen kjennskap til  sykkelens balansering i forskjellige hastigheter
• Sporvalg, kurve og svingstrategi
• Hode og blikkplassering under kjøring
• Sittestilling og min egen mykhet/bevegelighet på sykkelen under kjøring
• Sideveis forflytning under kjøring
• Plassering og bruk av bena under kjøring (akselerasjon, i sving eller under nedbremsing)
• Flytkjøring uten bruk av brems i testet svinger og variert topografi
• Fartsavpasning og giring inn og ut av sving i raske partier
• Bruk/operasjon av teknologi under kjøring (teknologi læring)
• Bruk av kroppen og posisjonering av denne i tette eller store svinger
• Harde nedbremsinger i sving
• Max bremsing med låsing av hjul
• Hard akselerasjon og giring i sving
• Lese/analysere trafikale situasjonsbilder
• Kjøring på varierende underlag
• Symfoni-trening hvor alle punktene over skal sitte som ei kule under en lengere tur (2-3 timer)

Hvordan gjennomfører jeg denne treningen

For egen del vektlegger jeg og fokusere på et tema for hver tur og jeg bestemmer meg før avgang for hva denne turen skal dreie seg om. Blikk, sittestilling og bevegelse er et fast gjennomgående tema og er alltid helt avgjørende for alt annet jeg foretar meg på en motorsykkel. Løfte hake og hode, lave skuldre myke og fine bevegelser, ikke falle sammen i overkropp, sitte oppreist er viktige basiskomponenter jeg må være bevist. Alt starter med blikket mitt, følger på med hode før jeg innleder svingen med push-teknikk og bruk av en sittestilling som setter svingkurven jeg har valgt. Disse elementene er en del av symfonien og dansen jeg etablerer for å finne rytme og flyt sammen med motorsykkelen.

I tillegg til basisferdighetene legger jeg altså til et «dagens tema» tema som kan dreie seg om sporvalg og flyt-kjøring uten bruk av brems, eller bare fartsavpasning og giring. Jeg har før turen valgt et passende øvingsområde tilpasset tema for dagen, visuelasert oppgaven i hodet mitt og har derav definert en forventningene til det jeg skal levere. Jeg fokuserer på oppgavene mine under veis og opplever mestring eller frustrasjon avhengig av hvor godt jeg klarer å kjøre.

Vanskeligere trenger man ikke å gjøre dette og og jobber man på dette over tid blir man garantert en bedre fører som også vil oppleve større kjøreglede.

 

Tren gjerne med andre og bruk et kamara – et bilde forteller ALT

Selv finner jeg det veldig nyttig å kjøre med andre, særlig dersom du kan kjøre med noen du kan bruke som et visuelt forbilde. Speiling er en god og effektiv læringsmetoder som gir mye fordi erfaring og bilder fra slik kjøring fester seg som visuelle bilder du også kan bruke når du kjører alene. Har du mulighet til å ta bilder i svinger eller interessante partier får du også en mulighet til å korrigere selvbilde med faktiske og reelle situasjonsbilder som vil kunne være spesielt nyttige i læringsøyemed. Finn en sving eller et område, bruk gjerne en iPhone (bilde eller video) og gjenta til du er fornøyd. Juster avstand og nærhet til objektet avhengig av kameraets kapasiteter. Dette er nyttige og enkle grep for alle som ønsker å bli bedre.

Førerutviklingskurs

Dette er altså enkle grep du selv kan ta i hverdagen dersom du ønsker å jobbe med egne ferdigheter. Ønsker du  å ta noen større grep kan du vurdere å melde deg på et førerutviklingskurs som gjerne opererer på lukkede maner med egne instruktører. Seriøse aktører som Førerutvikling.no har lang erfaring med læring og ferdighetsutvikling som også gir svært god effekt og representerer nyttig læring.

Det aller viktigste er

Men det aller viktigste er at du selv er interessert i dine egne ferdigheter og forstår at vedlikehold og utvikling av disse faktisk krever at du er villig til å trene, helst mye og jevnlig. Ingen blir gode i noe som helst uten å trene, slik er det også for motorsyklister. Man blir ikke dyktig av å kjøpe en spesiell motorsykkel, heftige kapasiteter eller et image, du må rett og slette trene. Hvordan du finner det nyttig å trene er helt opp til deg, du kan finne egne mål, egne tema og egne metoder.

Man må rett og slett bare være villig til å trene.