Tekst/foto: Kenneth Nordahl-Pedersen

Ole Andreas har oppsummert sitt 2024, med fokus på årets modeller. Her følger Kenneth opp med noen refleksjoner rundt sitt motorsykkelår, men med mest fokus på opplevelsene.

For meg starter et motorsykkelår vanligvis med en tur til varmere strøk for å få kjørt litt tohjuling og korte ned en frustrerende lang vinter. I år trommet jeg sammen en god gjeng og reiste til Spania og Andalusia i begynnelsen av februar. Det ble noen fine dager på den da splitter nye BMW R1300 GS. Alltid artig å prøve nye modeller. GS’en imponerte, men når sant skal sies var det absolutt ingen nedtur å bytte til den «gamle» R1250 GS. Vi hadde med begge.

Bare en måned senere var jeg heldig og ble invitert til Portugal og Portimaobanen, og lanseringen av Hondas nye CBR-RR-modeller. Til tross for iherdig innsats i ukene før for å kunne få skinndressen til å passe sånn noenlunde, er det bare å erkjenne at den type oppgaver krever adskillig mer iherdighet i en alder av 53 enn det har gjort tidligere i livet. Som dere forstår var skinndressen i trangeste laget, og R-syklene er ikke blitt romsligere med årene. Jeg stilte til prøvekjøringen med en god dose prestasjonsangst, og det ble ikke bedre av å snakke med de andre journalistene som deltok. De var alle tidligere aktive racing-førere, og det virket ikke som det var så lenge siden. Det gikk etter forholdene ganske greit, selv om jeg ikke var raskest. Ok, jeg var tregest – i min gruppe, men jeg hadde nok hengt godt med i influensergruppa som kom etter oss. Det var også hyggelig å få en prat med selveste John McGuiness. Mannen har mer enn 110 starter i Isle of Man TT og har 23 seire. Han viste at det går an å kjøre riktig fort også etter at man har fylt 50. Selv var jeg nok mer på hjemmebane da jeg to uker senere fikk prøve Hondas nye E-clutch løsning på deres CBR 650’er på svingete fjellveier i det sørlige Frankrike.

Høsten 2023 ble jeg invitert til å bli en del av Norseman Adventures. Store deler av vinteren gikk med til å planlegge to superspennende turer til Mongolia og Georgia, og da det ble bare veier her til lands, var jeg supermotivert for en deilig MC-sesong. Dessverre regnet mange av helgene bort, og sesongens eneste turmål i Norge, Lysebotn, ble aldri noe av. Men det var vårmønstring til Sundvollen 1. mai, og grushelg på Finnskogen i juni.

Årets absolutte høydepunkt var den nevnte turen til Mongolia. Det har vært en drøm i mange år. I 2020, etter to års planlegging, skulle jeg og et par gode venner kjøre til Ulan Bator. Dessverre ble planen stoppet av pandemien, og drømmen fikk leve videre som nettopp det. Helt til i år. Det er viktig å ikke la det beste stå i veien for det gode. Jeg drømmer fortsatt om å ta fri noen månedere og kjøre hele veien, men det er et krevende prosjekt. Jeg fikk satt opp en tur der vi fløy til Ulan Bator, og organiserte en rundtur til Gobiørkenen på lette offroad-sykler. Jeg kunne brukt mye plass på å fortelle om den turen, men det skal jeg gjøre ved en annen anledning. Jeg skal nøye meg med å si at det var et eventyr og en spesiell opplevelse, og anbefales på det varmeste. Noen av ingrediensene var landskap av en annen verden, fermentert hestemelk og overnattinger i yurter.

Som om ikke det var nok, hadde jeg bare to uker hjemme før jeg tok med en gjeng til Georgia og Kaukasus. Også det en fantastisk tur, med mange fine opplevelser sammen med fine folk. Georgia er full av historie, matopplevelser, vin, natur og gjestfrie mennesker.

Da vi kom hjem var det brått august, og en sommer som helte mot høst. På den tiden av året blir jeg alltid litt stresset over alle turene jeg i vintermånedene tenkte jeg skulle ta i løpet av sesongen, og som jeg ikke ser ut til å rekke dette året heller. Også min lille gledesspreder av en Vespa 300 måtte få litt oppmerksomhet i august. Helgeturen jeg hadde planlagt med den ble aldri noe av, men det kommer jo en ny vår snart.

Fjellkjør er alltid viktig i august, og Straand Treffet rundet av sesongen i september. Jeg parkerer imidlertid ikke før de første nettene med frost har meldt seg, og håper alltid på noen fine dager utover i oktober. Slik ble det i år også.

I skrivende stund er året på sitt mørkeste, og det er tid for å oppsummere, som jeg gjør her, men også for å starte planleggingen for kommende sesong. Jeg gleder meg vilt til Laos-turen i februar, og sommerferieturen er under planlegging. Ser ut til at det blir både Tranfagarasen og Alpene.

I tiden før og etter har jeg tenkt å prøve ut mange nye Hubriding-ruter, og rapportere her på På2Hjul om både turer, sykler og mye annet motorsykkelrelatert.

Jeg gleder meg til 2025!